En litt smånervøs og spent gutt sitter i Amfien denne Fredags ettermiddagen og ser på A-laget som har en tøff treningsøkt ute på isen. Høyt tempo preger treningen som vanlig, og de eneste stemmene som høres høyt og tydelig der ute på isen hører til herrene Sjur Robert og Per Christian. Andy følger spesielt med #21 der ute.

Etter treningen har han en avtale om et eksklusivt intervju med helten sin, Jonas Andersen.
Gutta blir enige om å ta en tur på Kafe Pucken i forbindelse med intervjuet. De finner fort tonen disse to. Jonas får vite at Andy er et stolt medlem av Spartas 10-årslag, og at karrieren begyndte på Spartas Hockeyskole i 6-års alderen. Selvfølgelig også at han er medlem i supporterklubbens avdeling Mini Warriors.

Etter en tur i disken for å proviantere begynner Andy å fyre av spørsmålene til sin store helt:

Hvor gammel var du da du begyndte med å spille ishockey?

Det startet vel i 5-6 årsalderen på hockeyskolen som deg, med litt knall og fall ler Jonas og fortsetter;
Faren min spilte hockey på 80-tallet, og det var vel der jeg hentet inspirasjonen. Husker såvidt at jeg trente med kølle og puck i stua også. Endte vel med at det gikk et par blomsterpotter i gulvet, eller en TV skjerm som tok kvelden, den treninga tok en brå slutt ja, he he.

Bestemte du deg tidlig for å bli forward?

Husker ikke i det hele tatt at jeg har spilt back faktisk. Har alltid syntes at det å score er så utrolig morsomt. På den andre siden så må man jo hjelpe i forsvaret når det andre laget presser på i vår sone, så vi må alltid backe opp hverandre å overlappe litt. Det er i disse situasjonene en må være våken, ofte så dukker det opp muligheter for kontringer. Det er utrolig morsomt å sette fart mot motstandernes keeper å se at øynene hans blir nokså store, he he. Det er da det kan skje at motstanderens spillere hekter meg eller holder meg, noe som medfører at de får en utvisning imot seg. Da er vi plutselig i powerplay, og har store muligheter for scoring, he he.

Hvem var din favorittspiller da du var ung?

Et par stykker faktisk, der var Per Christian Knold og Igor Mishukov.

Hvem er i din drømmerekke?

Ikke noen spesielle egentlig. Den jeg spiller i har fungert bra synes jeg. Vi har så bra spillere i Sparta nå, og alle samarbeider bra sammen, alle tenker på det beste for laget, det er bra synes jeg.

Har du spilt for noen andre lag enn Sparta?

Ja, jeg spilte i Leksand en periode. Litt for lite spilletid og utviklingsmuligheter, gjorde at jeg bestemte meg for å reise tilbake å spille for Sparta igjen.

Hvordan er det å spille for Sparta?

Jeg trives utrolig godt her i Sparta. Vi har så godt kameratskap her. Bra støtteapparat og bra trenere. En god treningskultur. Så er det supporterene med Mini Warriors og hjemmepublikummet da, helt fantastisk, det beste i Norge tror jeg med sikkerhet. En utrolig stemning i Amfien som støtter oss også i motgang, det hjelper oss gutta på isen å føle dette.

Hvordan blir man en god spiller som deg?

Det absolutt viktigste er at man er oppriktig glad i det en driver med. At alle lagkamerater støtter og hjelper hverandre. At man har positive og tålmodige trenere og støtteapparat. Har man dette, samt at man synes at det er gøy å trene mye, da kommer resultatene av seg selv egentlig. Dette er oppskriften på hvordan det er å bli god tror jeg.

Hvilken spiller troner på GET-Ligaens poengliste?

Jonas smiler forsiktig å blir litt rød i kinna av dette direkte spørsmålet. Det er meg det, innrømmer han etterhvert. Han skynder seg å skyte inn at selv om de trener mye og kampene kommer tett, så har alle gutta litt tid til å følge med på statistikker og lignende. Det er en personlig seier sier han, og at det er en god og artig følelse. Akkurat som å spille i landslagets farger, en god følelse det også.
Jonas forsetter; det er også lagkameratene mine som har noe av æren av at jeg er der på lista, det at vi samarbeider så godt på isen, det er det viktigste.