Aleksander fra Mini Warriors har intervjuet helten sin.

Aleksander er ferdig med atter en sesong, og nå går han og venter på is i Amfien, sånn at han kan trå til med en ny sesong, nå på 11-årslaget. Han har ventet lenge på denne dagen her, da han skal møte helten sin. Ekstra lenge har det blitt,  for Jonas har hatt en lang sesong dette året, med  deltagelse  i VM.

Denne mandagen er Jonas netopp ferdig i treningsrommet, og Aleksander er litt stiv da Jonas kommer bort til bordet i Cafe Pucken for å hilse på. Stemningen ble fort avslappet da Jonas begyndte å prate om løst og fast. Av hans sympatiske og rolige vesen, skjønner en fort hvorfor Jonas er godt likt i Sparta-miljøet.

Hvorfor begyndte du å spille Hockey?

Var jo med pappa'en min å kikket på ham fra jeg var bitteliten, han var vel den som inspirerte meg til å begynne.Syntes det var morro, og det føltes vel naturlig også for meg.

Hvem var ditt idol?

Ingen spesielle egentlig, så jo opp til faren min da, ønsket å bli like god som han.

Hvor mye trente du som 11-åring?

Trente da på de aldersbestemte lagene, ca. 2-3 ganger i uke. Så var vi jo stadig på stadion også med egentrening.

Hvor gammel var du når du startet med Hockey?

Tror jeg var 5-år da jeg begyndte på Hockey-skolen. Der holdt jeg på til jeg ble så stor at jeg kunne begynne på de aldersbestemte lagene. Det var stor stas å kunne spille turneringer og kamper.

Hvem synes du er Norges beste spiller?

Tore Vikingstad og Patrick Thoresen, hvis jeg må velge mellom de to så må det bli Tore.

Hvem er ditt favorittlag å møte i kamp?

Det er Stjernen. Morsomme kamper med masse trøkk og spenning, alltid ekstra skjerpings i de kampene. Stavanger er også en motstander det er morsomt og utfordrende å møte.

Har du noen hobbyer utenom Hockey'en?

Ja, prøver å prioritere litt golf når jeg har tid, det er supert. Ellers så er det kuule venner, sjø og båt som lokker meg mellom treningsøktene i sommer-halvåret.

Hva er din favorittmat og drikke?

Det må være Taco og Cola, men jeg er sånn at jeg liker mye forskjellig jeg da.

Hvordan var det å bli tatt ut på A-landslaget første gangen?

Det var veldig morro og spennende, fordi det var en så stor overraskelse for meg. Samtidig så var det lærerikt og utviklende for meg.

Hvilket lag ville du helst spilt for hvis du fikk muligheten til å velge.

Da tror jeg det måtte ha vært i NHL. Philadelphia er favoritten min da, men det hadde jo vært kuult å spilt en plass over der med sol og bra uteliv, he he.

Hva må til for å bli en god back?

Må ha god skøyteteknikk og gode ferdigheter. En skal jo følge en rask motstander som jakter mål, så da må en være rask bakover i egen sone.

Har du noen tips på hvordan jeg skal bli like god som deg?

Trene mye, og trene mest av alle, bare fortsette og ikke gi opp. Men man må like det en driver med, må like å trene hardt. Man må huske å ha det morro også med det en driver med. Da blir man god.

Hva slags forhåpninger har du foran neste sesong?

At Sparta tar det neste skrittet opp mot toppen. At vi klarer å ta det neste steget som må til.

Hva er ditt største øyeblikk på banen så langt?

Da jeg spilte for U-20 i Canada. Det var 20.000 tilskuere på tribunen! Litt av en opplevelse for en ungdom fra Norge. Så var det den første A-lags matcen også, og den første kampen mot Stjernen, ga et skikkelig punch i kroppen!

Hva skal du gjøre i sommer?

Da blir det litt ferie, og masse trening!